Elusive Appearances: How Politics Fail in the Argentinian Paraná Atlantic Forest (2016) 430 sider. Sosialantropologisk institutt ved Universitet i Oslo
Hvordan formes politikken i praksis?
Hva skjer når internasjonal miljø- og klimapolitikk blir satt i verk i fjerntliggende områder? Hvordan kan vi sikre lokal støtte og deltakelse i utforming av politikken? Hvordan kan gjennomsiktighet (transparancy) og ansvarlighet bli garantert?
Fra et feltarbeid i skoglandskapet nordøst i Argentina trekker jeg tråder fra global politisk utforming, via statens behov for makt i periferien til den helt stedsspesifikke lokale kontekst.
I min avhandling argumenterer jeg for at statsmakt blir skapt lokalt gjennom villedende praksiser som på samme tid undergraver og bevarer politisk autoritet. Det er i dette paradoksale landskapet at kilden til statsmakt skapes og blir opprettholdt. Dette skjer ved hjelp av mer eller mindre bevisst bruk av uklare framstillinger, som igjen er vanskelig å oppdage og dermed vanskelig å motarbeide.
Uklare framstillinger gjør det mulig for offentlige institusjoner å skape en illusjon av åpenhet ved å produsere dokumenter, rapporter og kart som gir inntrykk av ansvarlighet. Min avhandling viser at disse fremstillingene sjelden stemmer overens med den virkelighet de var ment å beskrive. I slike situasjoner skaper rapporteringen uklarhet, stikk i strid med formålet.
Jeg mener det derfor er mer korrekt å snakke om gjennomskinnelighet (translucency), og ikke gjennomsiktighet (transparency), i forholdet til prosessene mellom politiske vedtak og gjennomføring. Gjennomskinnelighet referer til en villedende gjennomsiktighet der det ikke er mulig å observere handlinger i det åpne.
Avhandlingen er basert på ett års feltarbeid i Argentina blant Mbya-guaraní-befolkningen, landløse tobakksdyrkere og byråkrater og NGO-representanter i Misiones og Buenos Aires. Casestudiet er UNESCO Yabotí naturreservat, der landskapet er preget av sosial, politisk og økonomisk ulikhet. En ulikhet som er formet av mer enn et århundre med utnytting av skog, migrasjon, privatisering og konsentrasjon av ressurser og land i økonomisk oppgang- og nedgangstider. Den argentinske staten har alltid vært involvert gjennom et komplekst samspill med globale trender og behov for økonomisk makt og politikkutøvelse. En beskrivelse av disse intrikate forhold er kjernen i avhandlingen.
Gjennom en rekke eksempler viser jeg at offentlig politikk (policy) ikke fungerer som faste retningslinjer for politisk styring, men som instrument for ekskluderende politiske forhandlinger som aktiverer eller begrenser tjenester som staten fordeler ujevnt over befolkningen. Slik sikres maktkonsentrasjon på få hender samtidig som det strukturerer og former det mulige handlingsrommet til andre aktører.
Resultatet er svært detaljerte beretninger som har som mål å utfordre etablerte «policy»-modeller og avdekke kompleksiteten i forholdene som former politikk i praksis.
